Desirehs første Apple-prosjekt som praktikant var plukket fra øverste hylle: Hun samarbeidet med teamet som laget den nyeste iPhonen, og fokuserte på en chip som sender og mottar samtaler. Hun satte stor pris på å få aktivt bidra til å løse reelle utfordringer, ikke bare være med som observatør. Etablerte teammedlemmer så på henne som en viktig del av gruppen.

Da hun var ferdig med doktorgraden på University of Waterloo, sluttet Desireh seg til teamet i Cupertino på heltid. Selv om arbeidet hennes er basert på det hun studerte, fortsetter arbeidet å utvikle seg etter som grensene for hva teknologi tilby, flyttes. I dag kan hun sjonglere mammarollen med jobben som maskinvareingeniør på Apples neste generasjon av produkter. Og det hun synes er det beste med å jobbe her, har ikke endret seg.

«Det føles godt å vite at jobben vi gjør med iPhone bidrar til at millioner av folk holder kontakten med venner og familie, men det er samarbeidet og den gjensidige respekten mellom oss som driver meg i hverdagen. Kolleger spør meg om ting, jeg spør dem om ting, og så finner vi svarene sammen.»